Hadde samfunnet visst det samfunnet vet

Informasjonen finnes, men bildet mangler

I mange saker er ikke problemet at ingen har sett noe. Problemet er at flere aktører har sett hver sin del av bildet.

En bank kan se én risiko. En offentlig etat kan sitte på en annen opplysning. En journalist kan finne en kobling et annet sted. Hver for seg kan signalene virke små, samlet kan de fortelle en helt annen historie.

Jon Sivert Langmoen beskriver det fra sin erfaring i politiet, Kripos og Økokrim:

«Utfordringen er sjelden at ingen har sett noe. Oftere har flere sett hver sin del, uten at noen har satt brikkene sammen.»

Det kan handle om eierskap som ikke gir mening, hyppige rolleendringer, uventede koblinger mellom personer og selskaper, tidligere konkurser, økonomiske avvik eller aktivitet som isolert sett virker ordinær, men som i sammenheng bør utløse spørsmål.

Utfordringen er at det ofte tar for lang tid å finne, forstå og sammenstille denne informasjonen manuelt. Da risikerer man at røde flagg først blir synlige etter at lånet er gitt, tilskuddet er utbetalt, kontrakten er inngått eller skaden allerede har skjedd.

Økonomisk kriminalitet bruker lovlige strukturer

Økonomisk kriminalitet og bedrageri rammer ikke bare enkeltvirksomheter. Det svekker tillit, skaper store tap og utnytter svakheter i systemene rundt oss.

Mye av kriminaliteten skjer ikke utenfor systemet, men ved hjelp av det. Selskaper, eierskap, roller, nettverk og offentlige ordninger kan brukes til å skape legitimitet, skjule risiko eller flytte verdier.

Derfor er det ikke alltid ett stort avvik som avslører risikoen. Det er ofte summen av flere mindre signaler som viser at noe ikke stemmer. For å oppdage slike signaler tidlig, må personer, selskaper, historikk, roller, økonomi og relasjoner vurderes samlet. 

Risiko må forstås i norsk kontekst

Norge er et tillitssamfunn. Det er en styrke, men også en sårbarhet.

Høy tillit gjør det enklere å samarbeide, gi kreditt, inngå avtaler, tildele støtte og gjennomføre prosjekter effektivt. Tillit kan også utnyttes av aktører som vet hvordan systemet fungerer.

Med lang erfaring fra norsk politi, Kripos og Økokrim er Jon Sivert Langmoen tydelig på at risiko må forstås i en norsk kontekst. Brede, internasjonale metoder og verktøy kan være nyttige, men de er ikke alltid tilstrekkelige alene. Lokale forhold, geografi, næringsstruktur, historikk og kjente mønstre kan være avgjørende for å forstå hva som faktisk er normalt, og hva som bør utløse spørsmål.

Som han formulerer det:

«Det som i et generisk datasett kan se ut som en uvesentlig detalj, kan i en norsk sammenheng være et tydelig varsel.»

Det er også her Enin skiller seg ut. Enin er helnorsk eid, utviklet i Norge og bygget på norske data. Løsningen er utviklet i tett samarbeid med norske private og offentlige aktører, og er tilpasset hvordan norsk næringsliv, norske registre og norske risikobilder faktisk ser ut.

Det er en styrke fordi norske data, satt inn i riktig kontekst, gir bedre forutsetninger for å skille mellom det ordinære og det som bør undersøkes nærmere.

Enin samler bildet på én side

Enin sammenstiller store mengder informasjon fra ulike kilder og gjør den tilgjengelig på én side om selskap og person. Målet er å gjøre det raskere å oppdage røde flagg, forstå sammenhenger og ta bedre beslutninger.

I stedet for å bruke mye tid på å lete i mange ulike kilder, får brukeren et samlet bilde av relevante forhold. Det gjør det enklere å vurdere hvem man gir lån til, hvem man inngår avtaler med, hvem som får offentlige tilskudd, hvem som tildeles kontrakter, og hvilke selskaper eller personer som bør undersøkes nærmere.

For banker, kreditt- og forsikringsaktører kan dette bidra til bedre risikovurderinger og redusere tap. For offentlige aktører kan det gi bedre kontroll før tilskudd utbetales, kontrakter inngås eller leverandører velges. For journalister kan det gjøre det enklere å avdekke kritikkverdige eller kriminelle forhold gjennom bedre oversikt over eierskap, roller, historikk og relasjoner.

Felles for alle er behovet for å se mer av bildet tidligere.

Fra data til beslutningsstøtte

Data alene er ikke nok. Verdien oppstår først når informasjonen settes i sammenheng og blir mulig å bruke i praksis.

Det handler ikke om å erstatte faglige vurderinger, men om å gi beslutningstakere et bedre utgangspunkt. Når relevante opplysninger samles, struktureres og vises på en forståelig måte, blir det enklere å stille riktige spørsmål tidlig:

Er eierskapet logisk? Har personene bak selskapet historikk som bør undersøkes? Finnes det koblinger til andre risikofylte selskaper? Er økonomien forenlig med aktiviteten? Er dette en aktør man bør gi lån, støtte, forsikring, kreditt eller kontrakt til?

Slike spørsmål bør stilles før beslutningen tas.

Samfunnet må vite det samfunnet vet

I møte med mer profesjonelle og sammensatte trusler holder det ikke at informasjon finnes et sted. Den må være tilgjengelig, forståelig og satt i sammenheng.

Det er nettopp dette Enin jobber med: å gjøre norsk data og norske innsikter anvendbare for dem som skal forebygge økonomisk kriminalitet, redusere tap og ta bedre beslutninger.

Skal vi hindre at kriminelle og useriøse aktører får tilgang til lån, offentlige midler, kontrakter eller legitimitet, må vi oppdage risikoen tidligere. Da kan data brukes mer målrettet, informasjon omsettes til innsikt, og samfunnet får bedre nytte av kunnskapen som allerede finnes.